Vinter på hell

Posted: 1st August 2015 by Mooncat in Daily Life
Comments Off on Vinter på hell

Endelig ble det August på kalenderen, med løfte om ebbende vinter og lavere strømregninger.

Minkende sjanse for husbrann hos naboer på grunn av uvettig bruk av utendørsovner innomhus, som på grunn av gasstanker absolutt ikke skal brukes i områder uten god gjennomlufting og minimum 1,5 meter avstand til alt. Det inkluderer gjenstander som senger, sofaer, klær hengt opp til tørk, samt frysende kropper.

Økende sjanse for å kunne droppe ene dynen i sengen, og kanskje ikke ha på tre til fire lag med klær utendørs på grunn av sønnavind i kombinasjon med høy luftfuktighet som gir endel lavere temperatur enn hva værmeldingen tilsier.

Kanskje.

Og slik gikk søndagskvelden

Posted: 17th May 2015 by Mooncat in Daily Life
Comments Off on Og slik gikk søndagskvelden

Det ble en slik kveld, hvor vi egentlig skulle se noen episoder av “Once upon a time”, og opphavet til madammen ringer på Skype, og mens de prater ringer en annen slekting, og det ender som en treveissamtale med video hvor madammen er den som prater minst…

🇳🇴 Gratulerer med dagen til dere der hjemme 🇳🇴

😏

Oppdatering April 15

Posted: 28th April 2015 by Mooncat in Uncategorized

Winter is coming

April er straks ferdig, og det er allerede begynt å bli kjølig her nede. Nå er jeg klar over at kjølig i Sydney ikke kan sammenlignes med kulde i gamlelandet, men det forandrer ikke hvordan vi oppfatter det der vi er. Aklimatiserte utflyttere er vi.

Madammen og jeg suser gjennom hverdagen hvor vi styrer med hver våre ting, hun med studier og jeg med jobb. Og som andre mennesker vi kjenner uttrykker, føler også vi at helgen går så alt for fort. Nå trives jeg veldig i jobben min, så jeg plages ikke av lakenskrekk søndag kveld, men det er noe eget med å ikke ha noen arbeidsrelaterte forpliktelser som jeg må håndtere. Istedenfor lunter jeg avgårde i Azeroth, hvor jeg plukker blomster og utforsker mørke kroker hvor skumle sølvdrager venter.

Vi ble forresten ikjørt bakfra for noen uker siden, av en fet BMW i rushtrafikken på motorveien. Det ble et interessant møte med fører som mente at vi ikke kunne stoppe for å unngå at vi kjørte i noen foran oss. Vi måtte faktisk ymte frampå at vi kunne jo ringe politi om vi ikke ble enige før han ga seg. Så nå har forsikringselskapet tatt over, og bilen skal inn til doktoren neste uke for litt nip-n-tuck.

Så nå kler vi oss i varme klær om morgenen, og forbereder oss på en uke uten bil hvor vi må gå til og fra jobb.
Da er det jo interessant at det er en ny storm på vei…

Oppdatering Mai 2014

Posted: 6th May 2014 by Mooncat in Daily Life

Tiden flyr så forderdelig fort nå. Fem måneder er det rukket å gå siden forrige gang jeg tok meg sammen og ga en oppdatering fra down under. Vi lever fremdeles, selv om det av og til føles litt som at det er på hengende håret. Litt oppdatering er dermed på sin plass, og denne gang blir det med hjelp av bilder av madammen og meg.
Consider yourself warned.

B&Hs 2014  Januar ble avsluttet med et Ho´s, Bro´s and Triple O´s party (tilnærmet likt et hore og hallik party).
En kollega fylte 21, og som seg hør og bør her nede ble det ordentlig markert.
Til forskjell fra Norge, hvor det er 18års dagen som er det store. Leyla og jeg tok hvert vårt kostyme. Mitt var relativt standard, men Leyla sitt valg fikk provosert noen artige reaksjoner.
Til tross for relativt synlige “fordeler”, var det flere som uttrykte forvirring i forhold til om Leyla egentlig var mann eller dame.
Vi hadde en fortreffelig kveld omgitt av stereotypiske påkledninger, med mesteparten av mennene/guttene utkledd i tradisjonelle mannekostymer, og kvinnene/jentene i tradisjonelle damekostymer
(med minimal bekledning).

 

 

Mardigrass 2014

I mars var det tid for Mardi Gras Sydney 2014. Madammen og jeg droppet det i fjor, men fant ut at vi ville i år.
Så Leyla fant en gruppe fra universitetene her nede, som hadde forskjellige temaer/faner å marsjere under.
Vi valgte å gå med gruppen “Queer Refugees”.
Litt usikker på hva andre ville velge som antrekk bestemte vi oss for å ha fokus på de land i verden hvor homofili er ulovlig/straffbart.
Fangedrakt og flagg for hvert land var greit kostyme. Flagg ble printet og laminert, for så å få festet en liten sikkerhetsnål på baksiden.
Det tok litt tid å feste de 88 flaggene på oss selv da vi kom til sentrum og gjorde oss klare for marsjen.
Atter en gang var det meldt drittvær til paraden, og Leyla og jeg tok på ull under og høye støvler.
Regnponchoer ble også kjøpt, og så bar det avgårde til startområdet.
Her var det masse liv og organisering av flåter og mennesker. Etter litt mat og sightseeing av de andre deltagerne ble vi guidet til vårt området.
Der skulle vi holde oss til det var vår tur. Sånn ca 2-3 timer senere var vi igang.
Jeg husker nesten ingen spesifikke detaljer fra selve paraden. Det er et så massivt visuelt og auditivt intrykk,
i tillegg til at vi må holde følge med de foran. Antallet tilskuere fra start til slutt er helt sinnsykt,
med tilskuere som har stått/sittet i mange timer for å være sikker på å få sett noe som helst.
Når vi kom til enden av paraden var det litt som å komme ut av et vakuum.
Det var stort. Veldig stort.

Supanova Melbourne 2014  I starten av april fant madammen ut at Lucy Lawless skulle være gjest på SupaNova 2014 på Golden Coast (QL) og i Melbourne (Vic). Etter endel hvis og så og hva om hev hun seg rundt og bestillte fly, hotell, og billetter til SupaNova Melbourne 2014.
Helgen før.
Det ble litt hektisk å ordne seg halv dag fri fra jobb fredagen, og lenge var vi usikker på om vi kom til å rekke det. Det ordnet seg, og vi var på flyplassen i god tid.
Svært god tid viste det seg, for flyene fra Melbourne var forsinket grunnet dårlig vær, noe som skapte veldige ringvirkninger. Og stress.
Mye stress, da vi helst skulle vært på SupaNova innen klokken 18.00. Vi rakk ikke det, men det ordnet seg med bilde for Leyla.
Lørdag morgen var vi tilbake på SupaNova og fikk med oss signering av bildet til Leyla. Samt et ekstra bilde med madammen, Lucy, og meg.
Så avsluttet vi SupaNova med Q&A holdt av Lucy.
Søndag var det avreise Sydney igjen, med pannekakefrokost i Melbourne før flyplassen neste.   Madammen var sånn passe starstruck hele helgen, og vi hadde det kjekt.

 

 

Kanggaroo Valley Wedding 2014  I slutten av april var det bryllup i Kangaroo Valley. Et vennepar skulle gifte seg der, og vi tok like godt en ordentlig langhelg fra torsdag til mandag.
Jeg stresset rundt helgen før og fant kjole… Vi gikk til frisøren samme dag som vi reiste…
Men vi fikk slappet av da vi kom ned til KV. På overnattingsstedet var det stille og rolig, og ingen tilgang på nett!
Til gjengjeld var der et boblebad, som vi brukte en gang, og frokost med så mye egg og bacon som vi maktet. Så lenge vi stekte det selv.
Kvelden før bryllupet hadde vi middag med en liten gjeng inkludert vordende brud.
Lørdag, i strålende solskinn (og uttrykk for regn), var det vielse i naturskjønne omgivelser (se bildet).
På slutten av vielsen kom noe regn, men vi overlevde det.
Festen om kvelden var formidabel, med masse god mat, musikk, taler, og generelt veldig god stemning med masse glade mennesker.
Ute pøste regnet ned, og inne steg varmen.
Tidlig søndag morgen bar det tilbake til hotellet for litt søvn og avslapping før vi dro på bryllupsfrokost på en gård litt opp i ene fjellsiden.
Det var en deilig avslutning på en fantastisk feiring, og jeg hadde mitt første stykke med Lamington.

 

 

 

Så nå er mai på kalenderen, og hva vil de neste par månedene by på?
Reise til Europa, med langt stopp i Norge.
Flybilletter til London er bestilt, med avreise 24 juni.
Leilighet og jobb er sagt opp.
Lagring av eiendeler og bil er avtalt.
Nå gjenstår det bare å ferdigstille alt som må være ferdig før vi reiser nordover.
Og hvis vi overlever det, så sees vi kanskje under den europeiske sommersolen.

Når det fordres et svar #1

Posted: 11th January 2014 by Mooncat in Daily Life, Studycat, Workcat
Tags: ,

Jeg har en søster. Vel, to faktisk. Men hun ene er veldig god på å holde oss andre oppdatert elektronisk. Selv med sin travle hverdag. Mens jeg sitter foran skjermen og trykker på en spillkonsoll. Eller er på stranden. Eller leser. Eller, eller, eller. Så med en kald flaske i hånden begynner jeg oppsummeringen av året som gikk:

Sommeren 2012-2013 ble usedvanlig varm og tørr, med skogbranner, ildforbud, og tørke. I Januar 2013 opplevde Sydney beboerne heterekord på over 45*C, og mens ferierende mennesker fikk heteslag på stranden holdt jeg barna inne i barnehagen med AC gående non stop. Nordavinden var så varm at gjerder og gelendre i barnehagen ble opphetet slik at ungene ikke kunne holde i dem. Det var også på denne tiden jeg innså at mitt behov for å skifte arbeidplass ble altoverskyggende.
I Januar returnerte to venner til Norge, en etter ferie hos oss, og en etter endt Mastergrad.

I Februar fortsatte sommeren, og jeg fortsatte mine ukentlige turer til Manly og strand/sjø hver helg mens Madammen jobbet på optikeren. Ukedagene gikk unna med jobbsøking og jobbintervjuer sjonglert med daværende jobb. Det ble i lengden ganske slitsomt, og ikke turde jeg si opp jobben før jeg hadde mer klarhet i hva som skulle skje videre. Enden på Februar ble ett fyrverkeri, hvor jeg leverte oppsigelse med umiddelbar virkning og startet ny jobb uken etterpå. Jeg gikk fra brannslukking til å bli romleder, og måtte begynne å bruke kunnskapene fra utdanningen min.
Da var jeg ganske fornøyd. Litt redd, litt nervøs, litt usikker. Men mest fornøyd.

I Mars fikk jeg skviset inn noen strandbesøk, men måtte etterhvert innrømme for meg selv at sol- og badesesong var over for denne gang. På nye jobben fikk ledelsen med seg at Madammen er ECT (førskolelærer), og etter litt megling fram og tilbake ble det jobbintervju på henne også. Det endte med akseptert jobbtilbud.
På hjemmefronten var både madammen og jeg fornøyd med å bo i ganske ny leilighet med ordentlig isolasjon og AC/Heating, mens vi startet med langbukser og gensere når vi skulle ut.

I April var det bursdag for oss begge, Royal Easter Show hvor vi kom hjem med eremittkreps, samt ny jobb for Madammen. Det var også rundt denne tiden vi fikk varsel om kommende husleieøkning i August, og vi innså at vi heller ville på husjakt igjen.

I Mai marsjerte vi gjennom Sydney sentrum mens vi sang patriotiske sanger. Det vil si, Madammen blåste på trompeten i front av toget, mens jeg tuslet avgårde i midten sammen med Cathrine M. Eremittkrepsefamilien økte med to nye medlemmer, of familien besto da av Sheldon, Penny, Dr. Zoidberg, og Leela.

I Juni tittet jeg på boligannonser mens Madammen ristet på hodet og mumlet noe om det var alt for tidlig. I slutten av Juni skjedde det et skifte, hvor Madammen ble overbevist om at vi ikke kom til å finne noe innen utflyttsdato. Dette fortsatte inn i Juli, og i midten av måneden begynte vi offisielt husjakt. I løpet av 2 helger var vi på rundt 15 visninger hvor vi innså at vi ikke kunne gå veldig ned i husleie før standaren på boligen ble so-so…
Etter noen nervepirrende dager, hvor jeg utsatte å svare meglere som tilbød oss boliger vi hadde litt lyst på mens jeg ventet på telefon om leiligheten vi hadde veldig lyst på, fikk vi endelig svaret vi ville ha. Så i begynnelsen av August flyttet vi inn i ny bolig. Siste vintermåneden gikk til flytting, utvask, opp pakking, samt de obligatoriske turene til Ikea.

September ble starten på slutten i jobbsammenheng, hvor vi begynte å forberede oss på å fullføre barnas filer og oppsummeringer, planlegge overføringer, og tenke på hvilke avdeling vi helst ville jobbe på til neste år. Oktober ble ikke noe bedre, og mye av hverdagen gikk til data arbeid mens avdelingen min gikk litt på halv åtte. Vi kom i mål tilslutt, og i November kunne vi begynne å puste igjen. For en liten stund, før jeg trakk pusten og begynte på resten av papirarbeidet.
På hjemmefronten ble det papirarbeid også, for Madammen i det minste. For plutselig var fristen for oppmelding til doktorgrad kortere enn først antatt, og i løpet av en uke måtte Madammen hive seg rundt og sende inn en haug med skjemaer og et forskningsforslag. Hun kom da i mål hun også, og vi entret adventstiden med noe lunde fred i huset.

Desember brakte med seg forandringer i form av at husgjesten vår flyttet ut, og tre av fem eremittkrepser vandret heden. Lille julaften gikk med til å handle nytt habitat til de overlevende krepsene og handle to nye. Madammen fikk denne måneden tilbud om plass på doktor grad, og aksepterte den. Dette medførte litt mer papirarbeid, men etter mye om og men var det meste på plass.
Så når julaften kom var vi klare for å ønske julegjestene fra Norge velkommen. Sammen med julegjestene fikk vi vært turister i egen by igjen, og vi avsluttet året med et fantastisk fyrverkeri ved Sydney Harbour Bridge på nyttårsaften.

Godt nyttår ønskes dere alle fra oss her i Australia

Når to blir tre

Posted: 17th November 2013 by Mooncat in Daily Life
Tags: ,
Comments Off on Når to blir tre

For en uke siden fikk madammen og jeg en ny beboer i hus.
En kollega skal okkupere gjesterommet i en måneds tid, mens hun venter på å få kjørelappen tilbake.
I utgangspunktet var løsningen en siste utvei, men det fungerere overraskende bra. Det kan jo ha en sammenheng med at vedkommende prøver å være så lite merkbar som mulig.
Tror kanskje vi kommer oss gjennom den neste måneden uten nevneverdig bry, mens vi alle går på tærne i våre forsøk på ikke å tråkke på andres tær. Uansett hvor store de måtte være.

Jeg har store tær. Bokstavelig talt altså…
God søndag videre.

<3

Shake that tailfeather

Posted: 3rd November 2013 by Mooncat in Workcat
Tags: , , ,
Comments Off on Shake that tailfeather

Jeg var kylling tidligere i uken.
Stor kylling.
Med røde bein, en stor fjøret gul kropp, og en stor fjøret gul hodedel med rødt nebb og rød kam.

Jeg var varm tidligere i uken.
Veldig varm.
Med over 30*C i solen, og småtroll som var i ekstase over å ha en gigantisk kylling på lekeplassen (samt var høye på sukker), og med ett merkbart behov for rough-and-tumble lek.

Stortroll og småtroll forlot barnehagen med store smil torsdag ettermiddag.
Kyllingen forlot barnehagen i en blå ikeapose.

Og jeg forlot barnehagen ikledd mørke klær med innslag av gule fjørtråder. Overalt…

Når fem blir til fire

Posted: 3rd November 2013 by Mooncat in Daily Life
Tags: , , ,
Comments Off on Når fem blir til fire

En av eremittkrepsene som bor hos oss tok kvelden her i slutten av oktober.

Cause of death: Presumably stress…

Stress i forbindelse med å kaste gamleskallet, altså en vital del av obligatorisk hamskifte.
Stress forbundet med dette stadiet i prosessen kan bli for mye for krepsene, og de dør. Det som gjør det komplisert for dem som har eremittkreps, er å skille mellom død kreps og kreps som bruker lang tid på dette stadiet.
Krepsen skal ikke forstyrres i dette stadiet, som kan ta mer enn en uke, da forstyrrelser øker stressnivået og kan føre til død. Samtidig bør død kreps fjernes fra habitatet relativt kjapt.
Lukten er en sterk indikator på at noe ikke gikk som det skulle gått.
Og at krepsen ikke holder fast i skallet lenger.

Vår holdt ikke fast i skallet lenger…

Så nå har vi fire kreps igjen.

En liten bil kommer kjørende

Posted: 8th October 2013 by Mooncat in Daily Life
Tags: , ,

Så hadde vi kjøpt bil da.Litt impulsivt, litt på sparket, og ganske lite forberedt.
Likefullt ble madammen og jeg bileiere nå i helgen. Eiere av en Mitsubishi Mirage 2000 Model, som har hatt en eier før oss siden den var ny. Foreløpig ganske fornøyd, selv om det ikke har sunket helt inn ennå.

Jeg hadde ikke sett for meg at vi skulle ha bil her nede så kjapt. Kanskje hadde jeg aldri blitt helt klar for det, med venstrekjøring og diverse krav til forskjellige typer forsikring som må være på plass. Men nå står vidunderet i garasjen, og er vår til odel og eie. Om ikke første, så sistnevnte. Tviler jo litt på at bilen blir arvegods i familien.

Foreløpig er det meg som er dedikert sjåfør da madammen ikke har lappen, noe vi planlegger å forandre i løpet av neste året. I mellomtiden blir bilen brukt til helgekjøring, handling, samt utflukter ved behov.

Det er jo litt kjekt med bil. Sånn egentlig.
Selv om jeg puster lettet ut hver gang jeg kan lukke garasjeporten mellom meg og bilen og GÅ opp i leiligheten.

Bil 1 Bil 2 Bil 3

 

 

Når fredag er på hell,

Posted: 21st September 2013 by Mooncat in Daily Life
Tags: , , ,

og ungene blir hentet av foresatte, kjenner jeg litt på følelsen av lettelse og glede. Lettelse over at nok en arbeidsuke er over, glede over tanken på to dager fri. Jobben er grei den, med gode kollegaer,  og småtroll som får meg til både å smile/le og samtidig undres over hva som foregår i toppen på dem. Av og til. Regelmessig. Ganske ofte egentlig. Det er det som for meg gjør det interessant å jobbe med småtroll. Og ja, kollegaer. De har noen pussige tanker og handlinger de og, i forhold til hva jeg tenker og gjør. Småtrollene er vell så individuelle som kollegaene, og dette fører til at ingen dager er like.

Men det å ha overordnet ansvar for 34 unger mellom to og tre år, samt 4 medarbeidere, krever sitt både fysisk og psykisk. Inkluder mellom 80 og 90 foresatte bestående av foreldre, besteforeldre, tanter og onkler, samt samarbeid på tverrs av avdelinger, så er det mange tråder som skal samles. Nå har vi ikke 34 småtroll hver dag, her nede er deltidsplasser normen og fulltidsplasser unntaket, men dette fører til flere barn totalt som alle skal ha journaler, samt flere foreldre som skal følges opp.

Så når det endelig er fredag er jeg lettet over å ha gjennomført uken uten; alvorlige ulykker; alvorlige samtaler med foreldre der enten de eller vi har konkrete bekymringer; utbrudd av pest og kolerea; jordskjelv; brann; maurinnvasjoner; giftige edderkopper; og uten perler eller erter stappet opp i eller inn i neser eller ører. Og at småtrollene har hatt det så gøy at de ikke er klare for å gå hjem selv om barnehagen stenger om 5 minutter.

Så gleder jeg meg over tanken på at helgen mest sannsynlig inkluderer kaffe i morgensol på verandaen, egentid i WoW mens madammen sover helgen inn, overdose kos med madammen når hun kommer ut av dvalen, kald pils sammen med middagen, og underholdning på TV’en.

Og om lottokupongen inneholder lørdagens magiske tall..ja..da skal jeg ikke protestere mot det heller.