En egen post er påkrevet.

13 år med fast rutine, som ble brutt med årets påskeavvikling. Ingen pakking av datautstyr. Ingen pakking og ompakking av bagasje med masse kognitive kamper om hvorvidt jeg trenger den ekstra genseren eller ikke. Ikke trenger jeg å svare på masse henvendelser om det ene, eller gjøre masse henvendelser om det andre. Ikke trenger jeg snu døgnet, eller sove når det er dagslys og varme ute. Ikke trenger jeg å forholde meg til foreldre, medarbeidere, deltagere, tre forskjellige radiokanaler og en vakttelefon, alarmer, sceneshow, politi, mindre hyggelige opplevelser som må rapporteres, eller strømbrudd på rad x sete y.

Men samtidig får jeg ikke møte gamle kjente som jeg ikke har sett på et år. Ei heller pratet masse tull, og noe seriøst med disse personene. Eller møte nye mennesker som kunne blitt til gamle bekjente etter ett par år til. Stemningen i hallen med over 5000 mennesker og pc’er og Mac’s ellerannet multimediautstyr. Eller oppleve hvor fort dagene fyker avgårde fra åpningsshowet onsdag kveld fram til premieutdelingen er overstått og vi vet det kun er snakk om timer før oppryddingen begynner. Påskenetter på Hamar kan egentlig ikke sammenlignes med noe annet. Eller erstattes med et fullverdig alternativ.

Det får jeg leve med.

TTT

Eller, ting tar tid. Noen ganger tar noen ting litt lengre tid enn andre ting som tar tid. Disse kunne da få forkortelsen TTLT. Eller kanskje TTELT, ting tar ekstra lang tid. Hvis jeg da fjerner T for ting, sitter jeg igjen med akronymet TELT. Telt har jeg ikke tid til, selv om jeg sitter igjen med en T for tid, så den må vekk. Jeg har da TEL, noe som kan bli helt feil, eller riktig, alt ettersom hvilken kontekst det blir sagt i.

Noen ting tar lengre tid enn andre, blant annet bloggskriving, da det blir nedprioritert i forhold til andre aktiviteter. Så tar noen mennesker og blogger om hvordan det går hos dem, med eller uten bilder, og jeg sitter her og tenker “det skulle jeg gjort nå”.

Nå er da klart for å bli gjort…

Jentetur med Leyla og Lene 2012

Etter hjemkomst fra jul og nyttårs feiring på New Zealand, med jordskjelv og etterskjelv om hverandre, fikk Leyla og jeg besøk av Lene. Ad hoc mentalitet er blitt veldig inn, så ingen planer var lagt på forhånd. Vi klarte likevell å få med oss Brisbane med 4 parker, Fraser Island 3dagers tur, og roadtrip gjennom tre stater før Lene måtte sette seg på fly tilbake til vintervær i Bergen.

De tre bildene over er fra bilturen vår. Denne turen er mer beskrevet på Lene sin blogg med fin-fine bilder.

Sydney Mardi Gras 2012

Mardi Gras i Sydney fikk jeg oppleve og. Leyla og jeg meldte oss på ene flåten, så vi var med heller enn å se på. Det var en opplevelse i seg selv. Nå var vi riktig nok utrolig uheldig med været, det regnet så mye at noen av deltagerne (som var kledd i minimale kostymer) måtte ha hjelp av medisink personel på grunn av hypothermia, men regnet stoppet når vi begynte å gå. Å gå i blitsregn fra ropende menneskemengder som jublet, filmkamera som surret, og masse deltagere som sang, ropte, lo og koste seg, var en veldig spesiel opplevelse. Kjempegøy.

Sydney Tattoo and BodyArt Expo 2012

En tattovering og kroppskunst messe. Ja, hvorfor ikke?

Det var stort. Veldig stort. Mange nasjonale og internasjonale kroppsdekoratører hadde tatt turen til denne messen, og det var mye forskjellig å se på. Leyla fikk ny tat med maskin. Bildet i midten viser en mann som blir tattovert på tradisjonelt japansk vis. Skal vistnok være mindre smertefullt, samt heles fortere. Tja, jeg vet ikke helt. Siste bildet viser alternativet for dem som vil ha kroppskunst i stort format, uten å gjøre det permanent. Airbrush tattoo. Veldig bra håndverk på de folkene der. Ingen nye tattoveringer på meg.

Kjole, anno 2011

På jenteturen vår til Brisbane i januar, tok vi shopping på en regnfull dag. Det ene ledet til det andre, jakt på garnbutikk førte til en togtur, som igjen førte til en skal-bare-inn-og-titte tur i første butikken ved stasjonen. Hadde jeg vært alene, hadde jeg ikke engang prøvd denne kjolen. I alle fall ikke kjøpt den. Men, jeg prøvde den. Og kjøpte den. Og skoene med. Skulle egentlig bare ha skoene se, det er ikke ofte jeg kommer over artige damesko i størrelse 11, på salg. Med sommerfugler i magen og litt pusteutfordringer tok jeg kjolen på luftetur på tattoverings messen. Snasent.

Så hvis bare døgnet kunne ha flere timer, uken flere dager, og året flere uker, så kunne jeg kanskje fått flere T’er i TTT og hatt mer tid til å bruke denne kjolen. Det blir ikke helt det samme å spasere rundt i leiligheten med den.

Men først må regnet stoppe…

Møt Bobs’ storebror.

Bob har ikke vist seg denne våren ennå. Mulig han fikk nok juling av madammen forrige vår/sommer. Derimot har vi denne sesongen fått besøk av storebroren til Bob. Han har vært på besøk ved flere annledninger for å sjekke ut området, og lar seg ikke jage av hverken små eller store. I allefall ikke før han har undersøkt nok.

Møt fyllesyke pumpkin heads.

I henhold til prokrastinering, må dette sies å være et av de mer kreative tiltakene jeg har sett denne våren. Grisete, sleipt og veldig morro.

Sommer i Christchurch, New Zealand.

Det var jordskjelv på New Zealand for ett år siden, og ettervirkningene av dem er veldig tydelige. Deler av Christchurch sentrum  er helt stengt av i påvente av riving eller gjenoppbygging. i mellomtiden har Kiwi’ene funnet alternative løsninger. Som disse containerhandlegatene. Her er det klesbutikker, kafeer og andre butikker. Til og med banker kan finnes i disse midlertidige containerbyggene, hvor endel hadde to etasjer. Stilig var det.

Det er stor uenighet om hvorvidt katedralen skal eller kan reddes. Den er ganske hardt skadet, og diskusjonen inneholder både økonomi, prioriteringer og nostalgi.

Sumner:

Et strandområde med høye klipper, havutsikt og store eneboliger. Ikke en ideell setting for jordskjelv. Boligene ytterst er nå ubeboelig, og alle skal vistnok rives. Det vil heller ikke være mulig å bygge nye hus ute på klippene.

Containere er satt opp som skjold ved veien, stablet to høyder opp, i tilfelle ras.

Lifeguards på vakt i kald blåst.

Fristende, men litt for kaldt. Selv for nordmenn.

Idag krysset jeg en grense.Uten engang å være klar over det. Antall kommentarer på bloggen merket spam overskred antall kommentarer godkjent. Det må finnes en fiffig løsning, i tillegg til de tiltak som allerede er gjort, som forhindrer maskingenererte kommentarer OG som jeg kan legge til. Jeg mistenker at noen menneskene der hjemme kan assistere meg med det.

Her nede er det sommerferie. Vel, ferie i det minste. Sommeren har tydeligvis tenkt å glimte med sitt fravær. Jeg har alltid tenkt at 18*C er grei temperatur, men det er det ikke her nede når det regner og blåser. Ulltøyet måtte faktisk fram igjen, noe jeg ikke helt hadde sett for meg i Desember. Kanskje det er det som skal til for å komme i julestemning under julehandel i en sommermåned.

Storebroren til Bob stakk innom nabolaget forleden. Han var ikke veldig velkommen, og hele nabolaget samlet seg i håp om å jage ham bort. Ikke at det fungerte veldig bra, storebroren til Bob er stor, han var ikke veldig villig til å forlate området før en grundig innspeksjon var gjennomført.

I går fant jeg siste Paolini boken på salg. Inheritance skal spares til New Zealand tur. Ikke så lenge til det. Men først det obligatoriske juleverkstedet i Durham Close.

Stay tuned.

Å vente.

Mange gjør det. En eller annen gang sitter du der, mens du teller enheter som står mellom deg og et mål.

Bryter enheter ned i år, måneder, uker, døgn, dager/netter, timer, minutter, eller sekunder. Noen teller enheter til ferien kommer, mens andre venter på at den skal bli ferdig. Noen teller enheter til skolestart, mens andre har nedtelling til siste vurdering. Noen teller enheter til å begynne en behandling, mens andre gleder seg til å bli ferdig med den.

Det er mål som ikke lar seg telle ned til, når mange faktorer spiller inn. Confounding variables kan det kalles, eller extraneous variables, som ikke lar seg kontrollere.

De som venter på vinteren har det slik. Om den dominante diskursen om årstider på den nordlige/sørlige halvkule deler året i to eller fire distinkte årstider, så medfører ikke det vinter i Desember/Juni eller sommer i Juni/Desember. Det som viser tendens til å kunne generaliseres, er at været, og årstider, er noen ustabile saker med tendenser til humørsyke og som helst skulle vært en annen plass enn der det er.

Noe som gjør været til et ganske stabilt tema å snakke om, da det skifter til stadighet. Mer på noen steder enn andre.

Ting du ikke visste at du kanskje trengte å vite, men som kan være utmerkede isbrytere:

Gjenstridige PCbrukere kan bli vant til Mac.

Undersiden på hvit MacBook blir ren med tannkrem.

Tannkrem kan også brukes til å rengjøre støvler som er brukt i skog, mark og barnehagesandkasser.

Barnehagesandkasser i Norge er forskjellig fra barnehagesandkasser i NSW, Australia.

I sandkassene i NSW har de finkornet strandsand, og de tilfører vann i kassene ved ønske/behov.

Det er ikke behov for støvler i barnehagene her nede, da de svært sjeldent er ute og danser i regnet.

Når regnet fører til gjennomvåte klær, går det fint ann å tørke BH’er i varmluftsstekeovn i manko av tørketrommel.

Mangel på tørketrommel kan føre til spennende innslag av natur i klær som er tørket på veranda.

Veranda kan også medføre besøk fra fauna, inkludert fugler som flyr i vinduer, har parringslek på gelenderet, eller bare sitter og ler av dumme mennesker som er inne og studerer når sol og blå himmel fører til 25*C.

Pokkers fugler.

Master.
Joda, det krever jo sitt, jeg viste jo det.
Men det hadde vært greit å komme seg på forskudd på lesing, studentblogginnlegg, debatter og læreoppgaver.
Nehei.
Uke nummer to av semesteret er akkurat ferdig, og jeg ligger på etterskudd allerede.
Med alt.
Noen studenter har sittet og regnet på anbefalt tidsbruk på studier, forberedelser til eksamen, forelesninger, obligatorisk oppmøte, nødvendig søvn, også videre i løpet av semesteret.
Vet dere hva?
Regnskapet gikk i minus. Røde tall.
Det er ikke nok timer i døgnet, uken, eller semesteret. Noe må gi.
Og for oss som ikke har engelsk som første språk?
Vel…Jeg vet hva som ikke står øverst på prioriteringslisten.
Bilder har det ikke blitt tid til ennå, og ikke noe mer geocaching heller. Sydney har jeg kun sett gjennom ruter på vei til og fra flyplassen. Så er jeg her for å studere, og så får alt annet komme etterhvert.
Til jul kanskje, når jeg har tre måneders sommerferie.
i mellomtiden er jeg innrullert i følgende fag:
1: Introduction to educational research (ACES800).
2: Issues in early childhood politics and policies (ECED822).
3: Language and Literacy in Early childhood (ECED823).
4: Early intervention: theory and practice (ECED830).
Skal bli smartere visstnok.
Fagene er interessante foreløpig, og krever mye deltagelse. Har merket stor forskjell på nivået til mine medstudenter nå i forhold til sist jeg var her nede. Gjennomsnittsalderen er gått opp, sammen med erfaringsnivået. Og en mer internasjonal blanding.
Jau, dette skal bli bra.
Tilslutt.
Når jeg får hodet over vannet og kan puste.